MPO-fiber: En oversikt over nøkkelbegreper innen kabler,
kontakter og polaritet

MPO-teknologi åpner for stor fleksibilitet, høy porttetthet og effektiv dataflyt i moderne nettverk – fra krevende IT- og telekommiljøer til høykapasitets datasentre. Men for å utnytte potensialet fullt ut, er det avgjørende å ha kontroll på noen sentrale begreper og prinsipper. I denne guiden gir vi deg en praktisk innføring i de viktigste momentene – som valg av kabler og kontakter, forståelse av polaritet og riktig håndtering av kontaktkjønn – slik at du kan ta informerte valg og sikre en vellykket installasjon.

MPO-teknologiens nøkkelrolle i fremtidens nettverk: Skalerbarhet, effektivitet og høy porttetthet

—

Etter hvert som teknologier som 5G, cloud computing, big data og kunstig intelligens blir stadig mer utbredt, øker behovet for rask, effektiv og skalerbar datatransport dramatisk. Disse teknologiene krever sanntidsbehandling av enorme datamengder, og setter nettverksinfrastrukturen under stort press – både når det gjelder kapasitet, hastighet og plassutnyttelse.

I møte med disse kravene tilbyr MPO-baserte løsninger flere unike fordeler. Ved å samle flere fiberkanaler i én kontakt og kabel, gjør MPO det mulig å oppnå høy porttetthet, som frigjør plass i rack og paneler og gir bedre oversikt. Samtidig muliggjør teknologien parallell dataoverføring, noe som er helt nødvendig for å støtte båndbredder som 40G, 100G, 400G, 800G og mer.

En annen viktig fordel er skalerbarheten: MPO-systemer kan enkelt utvides og tilpasses uten omfattende ombygging – noe som gir fleksibilitet i takt med nettverkets vekst. I tillegg forenkler MPO-kabler både installasjon og kabelhåndtering, og bidrar dermed til raskere utrulling og færre installasjonsfeil. Til sammen gjør disse egenskapene MPO-teknologi til en nøkkelkomponent i moderne og fremtidsrettet nettverksdesign.

LC- og SC-tilkoblinger, enten simplex eller duplex, er forholdsvis enkle og intuitive i bruk. MPO derimot, stiller høyere krav til teknisk forståelse grunnet sin kompleksitet og flerfiberdesign. I det følgende går vi gjennom de viktigste momentene du bør ha kontroll på:

- MPO vs. MTP-fiberkontakter: hva er forskjellen, og hva bør du velge?

- MPO-8, MPO-12 og MPO-16: ulike kontaktkonfigurasjoner og deres bruksområder

- Hann- og hunnkontakter: forstå kontaktkjønn og hvordan de pares

- Nøkling og polaritet: Key Up vs Key Down

- Polaritet i MPO: type A, B og C

God forståelse av disse faktorene legger grunnlaget for riktige valg i planlegging, bestilling og installasjon – og gir lavere kostnader, færre feil og et mer effektivt og fremtidsrettet nettverk.

MPO- vs MTP-fiberkontakter: Hva er forskjellen, og hva bør du velge?

—

Med økende krav til båndbredde og skalerbarhet har flerfiberkontakter som MPO og MTP blitt sentrale i moderne nettverk. Begrepene brukes ofte om hverandre, men tekniske forskjeller kan påvirke ytelse, fleksibilitet og skalerbarhet. Denne guiden oppsummerer de vanligste typene – inkludert MTPPro, MTPElite og PanMPO – og gir deg nøkkelpunkter om egenskaper, bruksområder og valg av riktig løsning. Under følger en punktvis oppsummering av de mest brukte typene:

1. MPO (Multi-Fiber Push On)

• Standard: IEC-61754-7 / TIA-604-5

• Inneholder 8, 12, 16, 24 eller flere fibre

• Brukt gjerne i høyhastighetsnettverk som 40G/100G

• Kjennetegn:

o Standard flerfiberkontakt.

o Lavere mekanisk presisjon enn MTP.

o Høyere innsettingstap (dvs. mer signaltap sammenlignet med MTP)

Bruksområde: Rimeligere / enklere løsning for optiske nettverk i datasentre og telekominstallasjoner.

2. MTP (Multi-Fiber Termination Push-On)

• Utvikler: US Conec

• Forbedret versjon av MPO

• Designet for høy ytelse, bedre presisjon og lavere tap

• Kjennetegn:

o Mer presis fiberjustering enn standard MPO (fiberkjernene er plassert med større grad av nøyaktighet)

o Lavere innsettingstap og refleksjon

o Bedre materialkvalitet og optisk ytelse

Bruksområde: Datasentre og høyhastighetsnettverk hvor lavt tap er viktig. Gjerne brukt i situasjoner hvor det er behov for høy fibertetthet.

3. MTPElite

• Utvikler: US Conec

• En premium versjon av MTP, med enda lavere innsettingstap enn standard MTP.

• Kjennetegn:

o Ekstremt lavt demping. Gjerne brukt i 100G og oppover

o Høyeste optiske klarhet og presisjon

o Optimalisert for lange avstander og krevende nettverk

Bruksområde: Høyytelsesnettverk, lange fiberstrekninger og i systemer der selv minimale tap kan bli kritisk.

4. MTPPro

• Utvikler: US Conec

• En feltkonfigurerbar versjon av MTP, der både polaritet og kjønn kan justeres etter behov

• Kjennetegn:

o Større frihet til å velge kabler under installasjon

o Samme gode egenskaper som MTP, men mer fleksibel

Bruksområde: Datasentre og høyhastighetsnettverk hvor lavt tap er viktig. Gjerne brukt i situasjoner hvor det er behov for høy fibertetthet.

5. PanMPO

• Utvikler: Panduit

• En fleksibel MPO-løsning fra Panduit, som lar brukeren endre polaritet og kjønn i feltet

• Kjennetegn:

o Mer fleksibel enn vanlig MPO/MTP

o Kan endres på stedet, noe som reduserer installasjonstid og feil.

Bruksområde: Ideell for dynamiske installasjoner hvor det kan være behov for konfigurasjonsendringer.

6. Senko

• Utvikler: Senko Advanced Components

• Høyytelses MPO/MTP-kompatible kontakter

• Kjennetegn:

o Både standard MPO og høyytelsesalternativer

o Lavt tap og høy presisjon, avhengig av hvilke konkrete produkter som velges

Bruksområde: Telekom og datasenter.

Hvilken type MPO-/MTP-fiberkontakter bør du velge?

Valg av riktig kontakt avhenger av behovet for ytelse, fleksibilitet og kostnad. MPO er et godt valg dersom du trenger en standard kontakt eller kabel til en lav pris, der innsettingstap ikke er avgjørende. Ønsker du derimot bedre ytelse og lavere tap, er MTP et bedre alternativ – dette er en forbedret versjon av MPO med høyere presisjon. For applikasjoner som krever det laveste tapet og høyeste nøyaktighet, bør du vurdere MTPElite. Dersom du har behov for å kunne endre polaritet eller kjønn direkte i felt, gir MTPPro denne fleksibiliteten. PanMPO er et annet alternativ som kombinerer høy kvalitet med stor fleksibilitet. Til slutt finnes Senko, som tilbyr en konkurransedyktig løsning innenfor MPO-segmentet.

* (Merk at vi videre i artikkelen for enkelhets skyld bruker "MPO" som en generell betegnelse som også inkluderer MTP-varianter, med mindre annet er spesifisert.)

MPO-8, MPO-12 og MPO-16: ulike kontaktkonfigurasjoner og deres bruksområder

—

Det er ofte enkelt å skille ulike typer fiberkabler ved å se på kontakttypen – for eksempel LC, SC, ST, FC eller MTRJ, for å nevne noen.

Ved første øyekast kan MPO-kontakter se helt like ut, men de finnes i ulike konfigurasjoner. Det er derfor viktig å vite hvilken type som kreves for å sikre kompatibilitet og ønsket funksjonalitet. Like viktig er det å være klar over hvilke standarder transceivere og nettverkskort (NIC) følger, da dette også påvirker valg av riktig kabeltype.

Forskjellen mellom MPO-8, MPO-12 og MPO-16 ligger hovedsakelig i antall fibertråder som er i bruk. Disse fibrene er organisert i baner og nummerert fra venstre til høyre. For høyere tetthet kan fibrene også stables i flere rader – som i 48-, 72- eller 144-fiberkonfigurasjoner. I det følgende skal vi se nærmere på tre av de mest brukte konfigurasjonene.

MPO-8 konfigurasjon

I en MPO-8-løsning er åtte fibertråder i aktiv bruk. Det benyttes vanligvis en 12-fiberkontakt, der kun posisjonene 1–4 og 9–12 er i bruk. Disse representerer henholdsvis fire sendekanaler (TX) og fire mottakskanaler (RX). Posisjonene 5–8 er ikke aktive i denne konfigurasjonen.

MPO-8 er egnet for flere typer installasjoner, spesielt der høy hastighet og lav kompleksitet er ønsket. Typiske bruksområder inkluderer:

• 40GBASE-SR4 Ethernet, der 4 fiberbaner sender 10 Gbit/s og 4 mottar 10 Gbit/s (4×10G = 40G)

• 100GBASE-SR4 Ethernet, der 4 fiberbaner sender 25 Gbit/s og 4 mottar 25 Gbit/s (4×25G = 100G)

• InfiniBand & Eternet nettverk

• Tilkobling mellom servere og lagringssystemer

• Kortdistanseforbindelser, for eksempel mellom "Top of Rack" og "End of Row"-switcher

• Breakout-løsninger, der én MPO-kabel brytes ut til 4× LC duplex-kontakter, hvor hver kanal representerer enten 10G eller 25G

MPO-12 konfigurasjon

I en MPO-12-konfigurasjon er alle 12 fibre i aktiv bruk – 6 fiberbaner brukes til sending (TX) og 6 til mottak (RX). Det benyttes en 12-fiberkontakt der alle posisjoner er aktive. Bildet under viser et eksempel på en standard MPO-12-løsning.

MPO-12 er en fleksibel og mye brukt løsning i mange typer nettverk. Den egner seg spesielt godt i installasjoner hvor man ønsker høy båndbredde i kompakt form. Typiske bruksområder inkluderer:

• 1G/10G Ethernet-nettverk, der 6 baner sender og 6 mottar – ofte brukt i 1:1-forbindelser mellom rack

• Breakout-løsninger, der en MPO-kabel brytes ut til 6× LC duplex-kontakter, hver med 1G eller 10G kapasitet

• 100GBASE-SR10 Ethernet, hvor 5 baner sender og 5 baner mottar

• 40GBASE-SR4 Ethernet, med 4×10G sending og 4×10G mottak (total 40G)

• 100GBASE-SR4 Ethernet, med 4×25G sending og 4×25G mottak (total 100G)

• Tilkobling mellom servere, switcher og lagringssystemer

• DWDM-systemer (Dense Wavelength Division Multiplexing), der hver fiberbane overfører på en spesifikk bølgelengde

MPO-16 konfigurasjon

I en MPO-16-konfigurasjon er alle 16 fibre i bruk – 8 for sending (TX) og 8 for mottak (RX). Det benyttes en 16-fiberkontakt der samtlige posisjoner er aktive. Bildet under viser et eksempel på en MPO-16-løsning.

MPO-16 brukes primært i moderne installasjoner med ekstremt høye båndbreddekrav, typisk fra 100G til 800G Ethernet. Denne kontakttypen er spesielt godt egnet for PAM4 (Pulse Amplitude Modulation med 4 nivåer), som forenklet sagt dobler datamengden som kan overføres innenfor samme båndbredde sammenlignet med tradisjonell NRZ-modulasjon.

Takket være høy kapasitet og effektiv bruk av fiberbaner, kan MPO-16 bidra til redusert kablingsbehov ved god planlegging. Typiske bruksområder inkluderer:

• 400GBASE-SR8 Ethernet, med 8 baner for sending og 8 for mottak

• 200GBASE-SR4 Ethernet, med PAM4-modulasjon

• Tilkobling mellom servere, switcher og lagringsenheter i hastigheter på 100G, 200G og 400G

• AI-plattformer som krever ekstremt rask intern datakommunikasjon, da gjerne i Infiniband.

• Superdatamaskiner og systemer med massiv parallell databehandling

Hvilken type kontaktkonfigurasjon bør du velge?

MPO-kontakter kan se like ut, men skiller seg i antall aktive fiberbaner – og dermed i ytelse og bruksområde. MPO-8 bruker 8 fibre (4 TX og 4 RX), typisk for 40G og 100G Ethernet, ofte med breakout til LC. MPO-12 aktiverer alle 12 fibre, og gir fleksible løsninger for 10G, 40G og 100G, samt bruk i DWDM- og lagringsnettverk. MPO-16 gir 16 aktive fibre (8 TX og 8 RX), og brukes i høyytelsessystemer som 200G og 400G Ethernet, AI-plattformer og superdatamaskiner – spesielt der PAM4-modulasjon er aktuelt. Hva du bør velge vil avhenge av prosjektets krav til både kompatibilitet, kapasitet og kablingsstrategi.

Hann- og hunnkontakter: forstå kontaktkjønn og
hvordan de pares

—

MPO-kontakter finnes i to varianter: hann (male) og hunn (female). Forskjellen mellom disse er avgjørende for korrekt sammenkobling og optimal signalkvalitet.

Hannkontakten har to styrepinner som stikker ut fra fronten. Disse pinnene sørger for presis justering av fibrene når to kontakter kobles sammen, slik at fiberkjernene møtes nøyaktig. Dette er kritisk for å sikre kontinuerlig og stabil signaloverføring.

MPO-hannkontakten til venstre har to styrepinner som stikker ut fra fronten, mens hunnkontakten har to hull som samsvarer.

Hunnkontakten har to hull som matcher styrepinnene på hannkontakten. En hunnkontakt må alltid pares med en hannkontakt for å oppnå korrekt tilpasning og fiberjustering.

Viktige momenter om kontaktkjønn

Det er viktig å merke seg at når to MPO-kabler kobles sammen via en adapter (skjøt), har denne vanligvis ikke styrepinner. For å sikre korrekt justering og kontinuerlig signalforbindelse må derfor minst én av kontaktene være av hann-type. Dette gjelder også ved tilkobling til transceivere (optiske moduler), som vanligvis også har hunnport og dermed krever en hannkontakt på MPO-kabelen. Tilsvarende prinsipp gjelder ved tilkobling til breakout-kassetter i et MPO-basert system.

Nøkling og polaritet: Key Up vs Key Down

—

Begrepene "Key Up" og "Key Down" er sentrale når man jobber med MPO-systemer, da de påvirker polariteten – altså hvordan fibrene rutes fra sender (Tx) til mottaker (Rx).

En MPO-kontakt har en liten styreflik, kalt "Key", som sørger for korrekt innkobling. Denne fliken bestemmer orienteringen på kontakten, og sikrer at:

• Fibrene plasseres i riktig rekkefølge

• Sendesignalet (Tx) kobles til riktig mottaker (Rx)

Key Up vs Key Down

• Key Up: Nøkkelen peker oppover når du holder kontakten

• Key Down: Nøkkelen peker nedover

En MPO-12-kontakt har 12 fibre, nummerert fra venstre
(1–12) i Key Up-posisjon. Ved Key Down speilvendes rekkefølgen. Merk at dette gjelder for kontakt A.

En MPO-12-kontakt har 12 fiberkjerner, nummerert fra 1 til 12 fra venstre (når kontakten er i Key Up-posisjon). Dersom du snur kontakten til Key Down, speilvendes fiberposisjonene – noe som illustreres tydelig i figuren ovenfor. Det må imidlertid understrekes at dette resonnementet gjelder for kontakt A. For kontakt B har merkingen Key Up og Key Down andre betydninger i forhold til kabelkonstruksjon og polaritetstype.

Polaritet i MPO: Type A, B og C

—

Det finnes flere måter å håndtere fiberpolaritet i et MPO-system, men i praksis benyttes hovedsakelig tre standardiserte polaritetstyper:

• Polaritet A (Type A – Straight-through)

• Polaritet B (Type B – Reversed)

• Polaritet C (Type C – Crossed pair)

Polaritet A – Straight-through

I en Type A fiberkabel er kontakten på venstre side orientert med Key Up, mens høyre side har Key Down. Dette gir en rett frem-forbindelse, der hver fiber beholder sin posisjon fra den ene enden til den andre – altså fiber 1 kobles til posisjon 1, fiber 2 til posisjon 2, og så videre opp til fiber 12.

Type A-kabler gir en enkel og intuitiv tilkobling uten kryssing av fiberposisjoner, men for å sikre riktig funksjon i duplex-systemer må man huske at polariteten må korrigeres i andre komponenter, som fibersnorer eller kassetter.

Polaritet B – Reversed

En Type B fiberkabel har Key Up-orientering i begge ender. Dette gir en speilvendt fiberkobling, der fibrene krysses over fra én ende til den andre. Det betyr at fiber 1 på venstre side termineres i posisjon 12 på høyre side, fiber 2 til posisjon 11, og så videre – helt til fiber 12 som kobles til posisjon 1.

Type B-kabler brukes ofte ved direkte tilkoblinger av transceivere, eller i systemer med «universal polaritet».

Polaritet C – Crossed Pair

Type C har Key Up på venstre side og Key Down på høyre side, som i Type A, men skiller seg ved at fibrene er krysset parvis. Det betyr at fiber 1 termineres i posisjon 2, fiber 2 i posisjon 1, fiber 3 i posisjon 4, fiber 4 i posisjon 3 – og slik fortsetter det i par gjennom hele kabelen.

Type C-kabler brukes ofte i systemer med patchpaneler eller kassetter som gjør polaritetstilpasning internt.

Hvilken type polaritet bør du velge?

Valg av kabeltype og polaritet avhenger av flere faktorer. Først må man vurdere hvilket nettverksdesign man har eller ønsker å bygge, samt hvilke typer utstyr som skal kobles sammen. Det er også viktig å ta hensyn til om man skal koble sammen duplex-baner, enten med eller uten flipp, og om forbindelsen skal være en direkte MPO-til-MPO-løsning. Videre spiller hastighetene i nettverket en rolle, sammen med hvilken fiberstandard man benytter eller planlegger å bruke – enten singelmode eller multimode. Kravene til tillatt tap i fiberlinkene må også vurderes nøye, i tillegg til hvor fleksibel og endringsdyktig man ønsker at installasjonen skal være i fremtiden.

Oppsummering: Finn riktig MPO-løsning til ditt prosjekt

—

For å finne riktig MPO kabel og løsning til ditt behov må du se helhetlig på kravene i nettverket ditt. Start med å velge riktig kontaktstandard: MPO passer for enklere installasjoner med lavere budsjett, mens MTP og MTPElite gir lavere signaltap og høyere presisjon – ideelt for datasentre og høyytelsesnettverk. Deretter må du velge konfigurasjon, som MPO-8, MPO-12 eller MPO-16. Polariteten (Type A, B eller C) må tilpasses slik at fiberbanene kobler sender og mottaker korrekt, og kjønn (hann eller hunn) må matche utstyr og adaptere – ofte kreves hannkontakt mot transceivere. Bruksområdet spiller også inn: Skal kabelen brukes til direktekobling, via kassetter, i breakout-løsninger eller i strukturerte patchpaneler? Ved å planlegge for riktige komponenter og kablingsmetoder oppnår du en skalerbar, ryddig og fremtidsrettet installasjon med høy ytelse og minimal feilmargin.

Holmefjord tilbyr et bredt sortiment av MPO-komponenter fra ledende produsenter som Panduit, inkludert kabler, adaptere, paneler og kassetter. Med høy fagkompetanse og teknisk rådgivning hjelper vi deg å finne riktig løsning – uansett om du jobber med datasenter, telekom eller avanserte nettverksinstallasjoner.

Hvis du er interessert i hvordan vi kan bistå med en tilpasset levering til ditt prosjekt innen fiberinfrastruktur, er det bare å ta kontakt med oss.

Har du produktspørsmål eller
ønsker å snakke med oss om rådgivning?

Ta kontakt og vi vil hjelpe deg med å finne
den riktige løsningen til ditt prosjekt. 

KONTAKT OSS

Hvorfor kjøpe MPO-fiber fra Holmefjord?

• Bredt utvalg fra Panduit og andre ledende merker

• Ulike prisklasser: fra premium- til budsjettprodukter

• Stort utvalg av tilbehør som adaptere, kassetter og paneler

• Rask levering og norsk support

• Høy fagkompetanse – vi hjelper deg finne riktig løsning

• Tilgang på demonstrasjonsutstyr og teknisk rådgivning